USA PÅVIRKER

USA påvirker. 

USA er et stort land og fremdeles ser man på USA som landet hvor drømmene dine blir oppfylt. Kulturen i Norge er stadig under påvirkning, noe den alltid har vært. For at en kultur skal bli påvirket av andre kulturer, må kulturen i Norge ha vært i kontakt med andre kulturer. Dette er spesielt enkelt nå, mennesker kan nå til dags bare ta en flytur over dammen. Da vi flyr tilbake tar vi med oss nye impulser, lærdommer og deler av en ny kultur. Innvandrere påvirker også kulturen vår, fordi de bringer med sine egne kulturer.

Historisk sett har Norge og USA tette bånd. Et eksempel er den amerikanske grunnloven(1787), som ble en viktig inspirasjonskilde da den norske grunnloven ble utarbeidet og vedtatt i 1814. Nordmenn har også hatt utvandringer til USA mellom 1825 og 1930-tallet, som medførte at det i dag er mange nordmenn som har nære slektninger i USA. Til og med da Norge ble selvstendige i 1905 var USA blant de første landene som anerkjente Norges selvstendighet.

I USA finnes det mye å sette fingeren på, men nordmenn har vært flinke og sagt fra når det har gått for langt, dette er trolig grunnen til at vi har fått de mest positive. Nesten alle nordmenn har med påvirkning av USA å gjøre hver eneste dag. Vi ser filmer, hører musikk, nyheter vi ser/leser eller rett og slett matretter. Coca Cola er en del av USA, så drikker du denne brusen er du blitt litt påvirket av deres drikkevaner.

Grunnene til at nordmenn blir påvirket er vel kanskje fordi vi utvandret? Grunnen til at vi lagde grunnloven var jo fordi vi ville ha frihet og muligheter, og dette inspirerte USA oss til. Det er mange forskjellige meninger om påvirkningen fra USA er positiv eller negativ, vi trenger kanskje det å kunne komme oss noen hakk videre. Fra USA får vi filmer, god musikk, ”fet” mat og eksport av alle mulige slags varer. Selv om muligens matvanene fra USA er spesielt gode. Maten er fet og kalles stort sett for ”junkfood”, søppelmat rett og slett. McDonalds, Burgerking og resten av matkjedene.

Nordmenn kaller seg selv om nasjonalister, men er vi egentlig det? Nordmenn elsker Norge, men allikevel lar vi oss påvirke i en stor grad. Jeg mener dette er en bra egenskap. Vi kan la oss påvirke av andre kulturer, i dette tilfellet den Amerikanske kulturen, uten at vi kaller oss selv amerikanske. Vi bruker den påvirkningen til vårt eget beste, vi er rett og slett produktive med påvirkningen, vi gjør den til noe eget. 

-Marie 

USA påvirker verden

Kulturene i verden er i ferd med å bli mer og mer like hverandre, og USA er en stor del av grunne til det. USA har påvirket den norske kulturen, men ikke bare den norske også mange andre kulturer rundt om i verden. Jeg har nå tenkt å drøfte de positive og negative sidene ved påvirkningen og hvordan vi blir påvirket.

Påvirkningen fra USA som vi merker mest i hverdagen er programmene på tv og filmene. Over halvparten av tv-programmene vi ser på i løpet av dagen er amerikanske. Også mange av filmene som blir vist på tv eller kino er amerikanske. Dette påvirker naturligvis språket vårt, og vi har mange ord i vårt vokabular som er opprinnelig engelske. Også musikken vi hører på et stort sett engelskspråklig og fra Amerika.

Det er positivt å lære om nye kulturer, slik at vi letter kan forstå hverandre, både kulturmessig og språklig. Artister og medier får mye inspirasjon fra USA, og det beriker den kulturen vi har i Norge. Matrepertoaret har blitt beriket, vi har fått hamburger, Coca-Cola etc. Selv om dette ikke er veldig sunt bidrar det til å lære om andre kulturer.  Det finnes jo også negative sider ved denne påvirkningen. Den jeg mener er mest negativ er språket, vi mister på en måte litt av identiteten vår ved å ta de engelske ordene inn i vårt språk. Allikevel vil det gjøre det lettere å kommunisere med mennesker fra andre land. En annen negativ side er maten, det er viden kjent at mange amerikanere er overvektige, og spiser vi for mye mat fra McDonalds kan dette skje nordmenn også.

Så selv om vi er veldig glade i vår norske kultur er det fint å få inn friske pust og nye inspirasjoner fra andre kulturer også, så lenge vi beholder vår egen og det ikke blir for mye av det nye.

Astrid Johanna 

AVISREKLAME

MOBBING PÅ TRYSIL VIDEREGÅENDE SKOLE

Vi har foretatt en undersøkelse på Trysil Videregående skole, for å kartlegge hvor utberedt mobbing er blant ungdom i Trysil. Problemstillingene vi tar for oss er hvor mange som blir mobbet, hvor tror man mobbing skjer og hvor mange som faktisk tørr å si i fra hvis de vet noen blir mobbet. Vi har spurt 11 gutter og 11 jenter, gutter og jenter blir også sammenlignet gjennom hele undersøkelsen.

Første inntrykket vi får når vi ser på resultatene er forholdsvis positive. Vi kan allerede se at jenter muligens er bedre enn guttene til å si ifra, og er sjeldnere med på å mobbe noen.
Ut i fra materialet i undersøkelsen viser det seg at 3 av 11 gutter sier at de sjelden opplever å bli mobbet, mens 2 av 11 jenter svarer at de sjelden opplever å bli mobbet. 73 % av guttene sier de aldri har blitt mobbet, mens 82 % av jentene svarer det samme. Dette viser at flere gutter enn jenter blir mobbet, selv om ingen svarte at det hender de blir mobbet eller at det skjer ofte.

Hele 8 av 11 gutter svarer at de kjenner noen som har blitt mobbet, i motsetning til jentene der bare 6 av 11 jenter kjenner noen som har blitt mobbet. Det betyr at flere gutter enn jenter vet om noen som har blitt mobbet, 2 av jentene svarte til og med at de var usikre på om de kjente noen. Grunnen til dette kan vare at grensen mellom erting og mobbing er forskjellig mellom gutter og jenter. At jentene er mer usikre på hva som kan regnes som mobbing.

På spørsmålet om elevene har vært med på å mobbe noen viser det seg at gutter er med på å mobbe andre oftere enn jenter. 68 % svarte at de aldri var med på å mobbe noen. 23 % svarte at de sjelden var med på å mobbe noen og kun 9 % svarte at det hender de er med på å mobbe noen.

Som vi ser på diagrammet er jenter flinkere til å si i fra om de vet om mobbing enn guttene, men kun 1 av 11 jenter sier at de sier i fra ofte. Dette er urovekkende tall, og bidrar ikke til å hindre mobbing eller stille de som mobber til ansvar.

De fleste vi spurte trodde mobbing foregår mest på nettet. Grunnen til dette kan være at på internett er man som oftest anonym og det er liten fare for å bli stilt til ansvar for det man gjør. Det kan også være at man ikke helt forstår virkningen av ordene sine. Det kan også fort forekomme misforståelser, det som opprinnelig var ment som en spøk, kan bli tatt som alvor av den som mottar for eksempel kommentaren. I den digitale verden er det vanskelig å se kroppsspråk, ansiktsuttrykk og tonefall. Når så mye kontekst som mangler er det lett å missforstå eller innbile oss at ting betyr noe mer enn de egentlig gjør. Selv om mobbing nå er mest utbredt på internett er det ikke dermed sagt det er mer mobbing blant ungdom, mobbingen har skiftet arena.

For å summere er ikke mobbing spesielt utbredt på Trysil Videregående skole, selv om vi spurte veldig få så er dette det inntrykket vi har. Det er ytterst få som blir mobbet, men tallene er høyere blant guttene.  De fleste tror mobbing skjer mest over internett, som støtter teorien vi hadde i utgangspunktet. Når det kommer til hvor mange som sier i fra er vi litt skremte over tallene vi fikk, hadde flere turt å si i fra kan det hende det hadde blitt mindre mobbing. I det minste kunne de som var ansvarlige bli stilt ansvarlige og blitt konfrontert med det de har gjort. 

Astrid Johanna Perstølen og Marie Bakke.

Etikk i pressen

Jeg valgte å ta for meg tre paragrafer fra Vær Varsom – plakaten som igjen går inn i redaktørplakaten og tekstreklameplakaten. Dette er tre plakater med paragrafer som går inn i hverandre. Vær Varsom – plakatens regelverk har pressen selv laget. Plakaten er delt inn i fire hovedområder; Pressens samfunnsrolle, Pressens integritet og ansvar, Journalistisk adferd og forhold til kildene og Publiseringsregler.

1.5. Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.

Slik jeg tolker denne paragrafen og grunnen til at jeg mener det er viktig er fordi pressen skal være som vakthunder, de skal passe på at offentlige myndigheter og institusjoner slik som for eksempel sykehus og regjeringen. Disse offentlige myndighetene skal behandle alle mennesker likt, og de skal presentere Norge. Spesielt sykehus må leve opp til forventninger og legene må være bevisste og behandle pasienter bra. Regjeringen utarbeider det politiske og må derfor være bevisste. Hvis de gjør noe feil, får de ikke støtte og da må de gå av. Det er dermed viktig at pressen passer på slik at de ikke tar feil valg på hva de publiserer.

2.1. Den ansvarlige redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold.
Denne paragrafen er enkel og grei. Redaktøren må velge det som er riktig å publisere, samt passe på og ikke henge ut noen i mediet. Det er viktig at redaktøren tar hensyn til enkelt mennesker og ikke publiserer noe som er feil for enkelt individer. For eksempel karikatur tegningene av Muhammed. Mange mener at det var en krenkelse for muslimene. De følte seg krenket og det er ikke riktig, selv om kanskje de ikke reagerte på rett måte. Da var kanskje valget til redaktøren om å publisere det ikke rett, selv om vi har ytringsfrihet.

4.3. Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.

Her er det viktig og tenkte på hvert enkelt individ. Hvis man skal skrive en sak om et spesielt menneske er det viktig å vite at saken er rett og at ingenting er krenker personenes privatliv og identitet. Personen selv har rett til å være seg selv, bare det ikke går utover lover og regler som er i Norge, noe som gjelder alle andre land også. Paragrafen snakker for seg selv. Pressen er svært flinke til å overholde dette. 

Marie

ETIKK I PRESSEN

Jeg har valgt å ta for meg disse tre paragrafene. Jeg mener at mange av paragrafene i pressens Vær Varsom Plakat går litt i hverandre og handler mye om det samme. Har valgt disse paragrafene fordi de er enkle og konkrete og de gjelder ting som er viktige for å beskytte samfunnet og mennesker som bli berørt av pressen.

2.1. Den ansvarlige redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold.

Når det kommer til paragraf 2.1 har jeg valgt denne fordi jeg mener det er viktig at en person har ansvar for hva som blir publisert. Det er viktig at det blir satt opp felles regler om hva som kan bli publisert, og hvis disse reglene brytes er det redaktøren som har ansvaret for all publisering. Jeg synes kanskje denne paragrafen er en generell innledning for Vær Varsom Plakaten, fordi den forteller hvem som til syvende og sist har ansvar for det som blir lagt ut på nett eller publisert i avisen. Eksempelet er greit, blir de andre paragrafene brutt, er det redaktøren som skal stille ansvarlig for bruddet når det er han som skal godkjenne alt som legges ut.

3.10. Skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet skal bare brukes i unntakstilfeller.
 Forutsetningen må være at dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning.

Dette er en paragraf som har vært aktuell i det siste. Hvis man bryter denne paragrafen, vil man krysse private grenser til enkelt personer. Jeg mener denne paragrafen er veldig viktig, for uansett om man er en offentlig person har man rett til å ha et privatliv og i utgangspunktet har ingen lov å få innblikk i ditt privatliv uten tillatelse. Vi har et eksempel på dette i Norge, som var aktuell i høst når en norsk politiker ble fulgt av TV2 i Latvia der han kjøpte sex av prostituerte. Og da kan man lure på om det var allmennbehov å vite om dette, og om det var så viktig å gå dypere i saken slik at TV2 måtte ta i bruk skjult kamera og mikrofon. Diskusjonen har i ettertid handlet om TV2 faktisk brøt pressens egne regler som er skrevet ned i Vær Varsom Plakaten.

4.7. Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans til de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.

Dette er et punkt på plakaten som jeg mener er spesielt viktig for den som er tiltalt. Det vil gi enorme konsekvenser senere i livet hvis for eksempel pressen går ut med feil identitet. Pressen burde vente opp til flere døgn, og ha sikre kilder før de går ut med identiteten til en som er mistenkt. De må også huske på at alle er uskyldige før det motsatte er bevist. Jeg synes dette punktet er veldig viktig for som sagt å verne tiltalte.

Lagt inn av Astrid Johanna Perstølen 

Filmanmeldelse, Twilight

Kjærlighet mellom to verdener

Orginaltittel: Twilight
Produksjons år: 2008
Spilletid: 117 min.
Sjanger: Romantisk Thriller
Regissør: Catherine Hardwicke
Skuespillere: Kirsten Stewart, Robert Pattinson, Billy Bruke, Taylor Launter.

Filmen er basert på den første boka i Twilight-serien skrevet av Stephanie Meyer. Bella er en sjenert jente som flytter til regnfulle Forks for å bo hos sin far. Der møter hun mystiske Edward Cullen. Edward spiser ikke, han er kald, han viser seg heller aldri i sollys, Bella finner etter hvert ut at han er en vampyr. Vampyrer drikker menneskeblod, men Edwards familie har valgt og bare drikke dyreblod. Dette fører til at de kommer i en vanskelig situasjon da andre vampyrer kommer til byen. Bella blir plutselig et veldig interessant bytte for de nye vampyrene og Edwards familie må gjøre alt de kan for å beskytte henne.
Handlingen i filmen foregår i en regnfylt by i Washington, USA. Og handlingen foregår fra nyere tid. Vi får også innsikt i forholdet mellom Indianerne og ”De hvite”.

Det er en herlig historie om vanskelig kjærlighet. Det handler om selvkontroll for og ikke skade den som betyr mest for deg. Handlingen er kronologisk og foregår over et par måneder. Filmen er basert på boka Twilight skrevet av Stephanie Meyer.

Twilight er en bra ungdomsfilm og kan passe både til jenter og gutter. Det er også en fin familiefilm, hvis man har barn over 11 år. Skuespillerne gjør jobben sin og klarer å fortelle historien på en god måte. Er du glad i filmer som ikke stemmer helt med virkeligheten og liker vampyrer og er glad i kjærlighetshistorier er dette en film for deg!
Terningkast: 

Astrid Johanna Perstølen