fredag 16. desember 2011

Etikk i pressen

Jeg valgte å ta for meg tre paragrafer fra Vær Varsom – plakaten som igjen går inn i redaktørplakaten og tekstreklameplakaten. Dette er tre plakater med paragrafer som går inn i hverandre. Vær Varsom – plakatens regelverk har pressen selv laget. Plakaten er delt inn i fire hovedområder; Pressens samfunnsrolle, Pressens integritet og ansvar, Journalistisk adferd og forhold til kildene og Publiseringsregler.

1.5. Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.
Slik jeg tolker denne paragrafen og grunnen til at jeg mener det er viktig er fordi pressen skal være som vakthunder, de skal passe på at offentlige myndigheter og institusjoner slik som for eksempel sykehus og regjeringen. Disse offentlige myndighetene skal behandle alle mennesker likt, og de skal presentere Norge. Spesielt sykehus må leve opp til forventninger og legene må være bevisste og behandle pasienter bra. Regjeringen utarbeider det politiske og må derfor være bevisste. Hvis de gjør noe feil, får de ikke støtte og da må de gå av. Det er dermed viktig at pressen passer på slik at de ikke tar feil valg på hva de publiserer.

2.1. Den ansvarlige redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold.
Denne paragrafen er enkel og grei. Redaktøren må velge det som er riktig å publisere, samt passe på og ikke henge ut noen i mediet. Det er viktig at redaktøren tar hensyn til enkelt mennesker og ikke publiserer noe som er feil for enkelt individer. For eksempel karikatur tegningene av Muhammed. Mange mener at det var en krenkelse for muslimene. De følte seg krenket og det er ikke riktig, selv om kanskje de ikke reagerte på rett måte. Da var kanskje valget til redaktøren om å publisere det ikke rett, selv om vi har ytringsfrihet.

4.3. Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.
Her er det viktig og tenkte på hvert enkelt individ. Hvis man skal skrive en sak om et spesielt menneske er det viktig å vite at saken er rett og at ingenting er krenker personenes privatliv og identitet. Personen selv har rett til å være seg selv, bare det ikke går utover lover og regler som er i Norge, noe som gjelder alle andre land også. Paragrafen snakker for seg selv. Pressen er svært flinke til å overholde dette. 

Marie